Lushoto :)

I dag dro vi på tur sammen med Mr. Semkiwa, Gry, Frode og de tre som følgte me på Dala dalaen. Turn gikk oppover tell fjellan i Leshotto (skrives sekkert ikje sånn..) og veien va bratt, smal og djævelsk hompat! Det som e me sånne Daladala e vel at de ska vær smekkfull og gjerna t det renn litt over og folk hæng litt uttaførr, derfør e det ikje satsa så mykje på sekkerhetsbelta eller handtak å hold sæ fast i. ( hadd ikje muligheta tell å ta en jason bourne..så æ va meget usekker på korsn det kom tell å gå.:p). Men det gikk jo bra, vi kom oss fram, shaken not stired! (surrat bli vi bære på kveldstid).
Først for vi på et barnehjem drevet ei luthersk kirke. Sian vi kom dit litt seint på formiddagen va ungan på tur i seng, men vi fikk nu så vidt helsa på de. Det va unga der fra 0- 4 år. Og inndelt etter år i tre gruppe. Vi fikk ikje kom inn tell de aller minste, vi så de bære gjennom et vindu i døra. De andre ungan fikk vi kom inn tell, vi holdt de og prata litt me de. Så utruli søte unga, som hadd så løst å bli sett og få lek litt tell før de sku legg sæ. Det va nån av de som bynt å skrik då vi mått gå i fra de. Det vai kje nåkka og følelse i det heile tatt. Men æ trur at ungan der har det bra. Barnehjemmet ligg i et nydelig område, det e orntli og pynta i hagen me masse flotte blomster. Det va også mykje voksne der. Det va en toårig skole på området som utdanna omsorgsgivere eller nåkka i dein durn. De som gikk andreåret der hadde praksis på barnehjemmet, i tillegg va det jevnlig besøk av frivillige og selvfølgelig vanlige ansatte der.
Etterpå fulgte et snarbesøk på en blindeskole som var under samme eierskap. Vi møtte en av lærerene og rektoren der. Etterpå søngte ungan tell oss. Det va heilt nydelig! Det va unga som bodde på internat der heile året, unnatt fra november tell januar( sommerferie). Nån av ungan va svaksynt og andre va heilt blind. I tillegg va der nok sekkert andre tileggsdiagnosa der også, men det e få som blir orntli diagnostisert her. Det va vel kanskje osgså første gongen æ har sett så mange albinoa på samme plass. Der e jo nån albinoa her, huska ikje om æ har skreve om det før. Men det som æ e bidd førtællt e at tidliar fikk albinoa gå i fred, men nu e det nån som trur at albinoa har nåkka magisk i kroppen, så det finnes faktisk de som jakta på de..så vanvettig som det kan høres ut så e det sant. Dessverre dør mange albinoa i ung alder, ofte pga hudkreft. Det e en sammenheng mellom fattigdom, kunnskap og hjelpemidla tell de. Og mange av de kan få vansker me synet, og va derfor på deinnan skolen. Menneska som e albino her blir faktisk anerkjent som menneska med spesielle behov, og har deretter rettigheter.
Nån som ikje e anerkjent me spesielle behov e menneska me sosiale og emosjonelle vanska (atferdsvanska eller andre ting). Så det bli vel for mange rart å hør at det e det vi har fokusert på i utdanninga. Det en heilt ainna type spesiallærerutdanning her. Man har gjerne bakgrunn som lærer og bestæm sæ førr et fokusområde (hørselshemning, synshemning, utviklingahemninge eller andre funksjonsnedsettelsa.). Det vil også sei at de har liten eller ingen teoretisk kunnskap om barn med andre funskjonsnedsettelsa enn det de har studert. Æ kan nok skriv langt og længe om dettan herre, men æ avslutta det her.
Telbake tell turn vårres så for vi på regnbueskolen etterpå. Regnbuen og fargan gikk igjen i heile skolen, det va nydeli og freskt å kom dit. Dettan va en dagskole som va et tilbud tell unga med utviklingshemninge som bor i området. Ungan blei henta om morran og kjørt telbake etter klokka to. Det va tre ulike klassa etter ulike utviklingsnivå, men også så godt det lot sæ gjør etter alder. Skolen hadde opplegg som vi kjenn igjen fra heime og oppfølging me IOP me individuelle mål og evalueringe etter 3 mnd. I klassetiman va det også individuell opplæring i tråd me planan deres. Sjøl om heile klassen hadde samme tema førr timen, hadde kver og en arbeidsoppgava som va tilpassa deres utviklingsnivå.
Det va ei tysk dama som jobba der som sosialarbeider, men så va mest knytta tell et hjelpeprogram. Ho ga mykje informasjon om korsn de jobba og ka de meint va vektig. Vi snakka nu litt om inkludering og segregering av unga med utviklinghemninge i forhold tell vanlige skola. Ho hadde både erfaringe og tydelige meininge. Utruli inspireranes å hør på ho va det nu.
Vi fikk omvisning på skolen der og det va mykje glede og arbeidsløst som vistes godt i romman. Det va snøkrystalla i vinduan, dorulldukke i take laga tell ei uro, dokumentasjon me bilda av unga og aktiviteta fra kvert år, tramboline, tromme og mykje meire. Men et vekti punkt både de og æ vil få frem, va at det ser ut som at de får tellså mykje pga alle ressursan som de har. Men det som e verkeligheta e at de får meire ressursa etter at folk ser førr et godt arbeid de gjør. Det e vel dessverre fleire skola eller institusjona som gjer sæ litt over i mangel på økonomiske ressursa..men dein vektiaste ressursen man har e i mine øya personalet!

Etter besøket på skolan for vi tell en utsektsplass som va heilt fantastisk!!!
Det va et staselig flott hotell som også tilbydde overnatting i ei lita trehytta me tre enkle senger og me åpen løysning ut tell ei utsikt som bære fortsatte og fortsatte. Heilt uverkelig!
Dit sku æ gjerna ha tatt me mæ soveposen og tilbrakt ei natt. Og kanskje gjør som ho Eva av og tell..la vær å sov om natta..:p Bære nyt synet!
Etter vi va ferdig å nyt utsekta for vi tell en liten gård som hadde et utsalg a syltetøy, te, saft, ost og div ainna. Æ kjøpte me mæ ost (savna seriøst å ha nåkka salt på brødskiva), te og saft. Safta va kjæmpego, men også vekti me litt forandring. Æ e sykt lei av brus, sjøl om æ nu ikje har drokke så alt førr mykje av det..eller jo. I forhold tell heimestandard har æ brukt opp kvota førr heile året! Men nu kjent æ at æ bynt å bli lei av å pemp vann og…å då va det bære øl igjen..sjøl om nu det e godt så kan det vel bli litt upassanes i lengden..:p Men nu har æ saft av pasjonsfrukt..mmmm
Før heimturn fikk vi oss en tur gjennom et marked (nye sandala) og fikk oss en bedre middag. Så satt vi oss i daladalaen og fikk resta alt godt på plass igjen tell vi kom oss heim.

Og vi va alle enig om at det hadde vært en veldig fin dag.
Hehehe 